siden 1986
batteri-ladesystemer  strømforsyning  dynamo-teknikk
© Jörg Becker 2020
12V/24V => 230V Invertere
Invertere, hva skal man velge. En inverter (eller vekselretter) er en apparat som lager vekselspenning fra likespenning. Spenningskilden er da vanligvis batterier, enten 12V eller 24V, og resultatet blir flest 230V-vekselspenning. Vekselspenning som vi er vant til i Europa svinger 50 ganger per sekund att og fram. Dette kalles frekvens, med betegnelsen Hertz (kort “Hz”), og er dermed 50Hz. Denne frekvensen er enhetlig for de fleste vanlige 230V-apparater i Europa. Andere verdensdeler bruker også andere spenninger og frekvenser, så f.eks. 110V og 60Hz. Andre frequenser og spenninger er flest ubrukelig for våre regionale apparater, ja kan t.o.m. ødelegge den. Det finnes også forskjellige Invertere. Hovedsakelig forskjell er sinus-invertere, og såkalte quasi-sinus eller modifisert sinus invertere. Modifisert sinus betyr at den ellers “runde” sinusbølgen blir produsert av et signal som blir firekantete. Denne firekantete sinusbølgen kan drive alle “ikke-elektroniske” apparater, som lys, boremaskin, sager mm. og begrenset også computer og elektronikk. Kjøleskap, alle thyrostorstyrte apparater, vaskemaskin, microbølge, plasma-tv, mm. virker enten bare svært begrenset eller ikke i det hele tatt. Men kvasi-sinus fra Sterling leverer et meget bra signal som til tross av firkantet frekvens klarer å drive det meste så sant inverteren velges stort nok. Sinus-invertere leverer en ren og “rund” sinusbølge, som vi er vant til fra stikkkontakten på hjem. Denne sinusen kan drive alle kjente forbrukere, begrensningen ligger da bare i effekten den kan levere. Combi-invertere tilbyr en kombinasjon av inverter og batterilader på samme hus. Disse invertere tilbys som modifisert sinus og sinus. Tipps: Invertere velges helst tydelig større enn man trenger. Et godt, varme- og støysvak valg (også mht. frekvensstabilitet) er hvis invertere velges slik at den dekker minst 30% mer effekt enn forbrukere kan trekke maksimalt. Forbrukere som f.eks. mikrobølgeovner kan trekke opp til 3 ganger mer effekt enn den er amgitt for. Noe liknende gjelder også for f.eks. kjøleskapkompressorer ved oppstart. Obs: Combi- og andere invertere tilbyr gjerne også spar-innstillinger, som aktiverer inverteren føst når det finnes forbruk. Moderne spar-kjøleskap eller LED belysning belaster nettet så lite at de fleste invertere med sparfunksjon ikke reagerer. I så fall må sparfunksjonen dessverre slås av.